Barnesyn

Seksualkunnskap og prevensjon

Det er når voksne skal snakke med barn om seksualitet, at den grunnleggende holdningen til barn trer frem. Da kan man ikke lenger skjule eller bortforklare det barnesynet man har.

Det finnes to sider ved seksualkunnskap. Det er hva vi kan kalle den medisinske kunnskapen, dvs. hva som skjer med kroppen i puberteten, anatomi, hvordan man forhindrer svangerskap, hvilke prevensjonsmidler som finnes, osv. Slik kunnskap er best formidlet av spesialister som sykepleiere og helsepersonell, men kan også gjøres av en lærer på skolen. Denne kunnskapen er ganske objektiv og har med de ytre omstendighetene omkring seksualitet.

Og så finnes den siden av seksualkunnskap som har med det mellom-menneskelige å gjøre, hva vi kan kalle kjærlighetskunnskap. Tilegnelsen av slik kunnskap skjer ikke i klasserommet eller hos legen. Denne kunnskapen handler om hvordan man blir en god seksualpartner, hvordan man skal oppfører seg i seksuelle situasjoner, hvilke hensyn man må ta. Denne kunnskapen får barn først og fremst formidlet gjennom de holdningene til seksualitet som finnes i samfunnet og den praksis som foreldre og andre voksne viser. Det dreier seg om alt det usagte omkring seksualitet, men som barn oppfatter og blir formet av.

I dag vil de fleste si at den medisinske seksualkunnskapen ikke har noe med politikk å gjøre. Men inntil nylig var det slett ikke sånn. Sverige hadde frem til 1938 en lov som faktisk forbød prevesjonsopplysning, se her. Jeg har ikke klart å finne en tilsvarende lov i Norge, men faktum er at abort først ble lovlig i Norge i 1964. I 1978 fikk kvinner rett til selvbestemt abort. Det var i 60- og 70-årene at seksualrådgivning og prevensjon ble et tema. En politisk radikal lege-gruppe startet i 1971 Klinikk for seksuell opplysning (som i dag heter Sex og Samfunn). Les mer om bakgrunnen her.

Det ble ført en heftig debatt om abort og prevensjon i 1978. Under tittelen "Følelseladet oppgjør om prevensjon, sex og moral" skrev Aftenposten:

Aftenposten, 26 mai 1978 :

Det utviklet seg til en meget følelsesladet debatt i Stortinget igår da man drøftet svangerskapsforebyggende tiltak. Forskjellige syn på seksualitet og moral gjorde seg gjeldende. Debatten ble i høy grad et oppgjør mellom Kristelig Folkeparti og de andre partiene om hvordan man kan forhindre uønsket svangerskap og kjønnssykdommer. Det ble bevilget ialt fem millioner kroner til hjelpetiltak for vanskeligstillede gravide mødre og til opplysning om prevensjon.

Kristelig Folkeparti måtte spesielt tåle kritikk fordi partiet ikke fullt ut støtter en kampanje for bruk av kondom. Kristelig Folkepartis Odd With, som også er formann i sosialkomitéen, begrunnet partiets syn slik: — Ofte opprettes det løse seksuelle kontakter under alkoholpåvirkning eller fordi de unge er dårlig motivert for å anvende prevensjon. Blant annet derfor stiller Kristelig Folkeparti seg skeptisk til gratis prevensjonsmidler og til en kampanje for bruk av kondom. Man skal ikke se bort fra at mange vil oppfatte dette som oppfordring til utukt eller seksuelt samkvem.

Christian Erlandsen (h) påpekte at kondom er et gunstig prevensjonsmiddel fordi det også beskytter mot kjønnssykdommer. Han syntes Kristelig Folkeparti godt kunne støtte en slik kampanje (...)

Hanna Kvanmo (sv) foreslo at alle kommunale helsesentre skulle pålegges å utdele gratis prevensjonsmidler til alle som ønsker det. Hun ga ros til Kristelig Folkeparti for at det efterhvert har erkjent at seksuell aktivitet foregår både i og utenfor ekteskapet, og ofte fører til uønskede svangerskap. (...)

Sissel Rønbeck (a) sa at til tross for demonutdrivelse kan vi likevel glede oss over at mørkets makter er på retur. — Større åpenhet og ærlighet om seksuallivet vil også rive vekk mye av grunnen under pornoindustriens åpenbare spekulasjon i uvitenhet og usikkerhet om seksuallivet, mente hun. Sissel Rønbeck sa at kvinner ikke lenger er mindreverdige fordi de har hatt et aktivt seksualliv. (...)

Eli Kristiansen (kr.f.) mente at Regjeringens lovforslag om fri abort vil komme til å øke seksualpresset på kvinnen. Det er å svikte de unge om det ensidig blir pekt på bruk av prevensjon som løsning på det press de er utsatt for. Særlig de unge blir utsatt for et sterkt press fra en underholdningsindustri som fremstiller evnen til seksuelle erobringer som nødvendig for å bli godtatt og vellykket, sa hun.

Haldis Havrøy (a) fremholdt at kjærligheten hverken er skitten eller umoralsk. Det blir den først i det øyeblikk vi selv løper opp på mørkeloftet og gjemmer vår kjærlighetsopplevelse i skam — for deretter å rette pekefingeren mot andre i hellig vrede over deres umoral.

I dag er det innlysende hvorfor vi skal bruke kondom og andre prevensjonsmidler. Det er holdningen i det siste debattinnlegget ovenfor som viser hvorfor Norge i dag har en av de laveste svangerskaps- og abortrater for de mellom 15 og 19 år i verden. Vi kan takke fremsyntheten og fordomsfriheten som ble utvist av det offentlige i slutten av 70-årene for dette.

Det siste er at Helsedepartementet i år (2006) innførte en fast bidragssats på 100 kroner for dekning av utgifter til p-piller for jenter mellom 16 og 19 år, se her. UNICEF publiserte en rapport i 2001 kalt 'A league table of teenage births in rich nations'. Norge ligger lavt på statistikken for fødsler og aborter hos tenåringer, se tabellen nedenfor.

Figur 13, A league table of teenage births in rich nations, UNICEF, 2001

Det er interessant å sammenligne de norske ratene med ratene i Storbritannia og USA, moralismens høyborger, land med en helt annen holdning til seksualopplysning og prevensjon for unge.

Det ble ikke slik mange hadde fryktet, at rett til fri abort ledet til at mange flere tok abort. Abort er en ubehagelig opplevelse som de aller fleste jenter vil unngå, og nettopp dette er grunnen til hvorfor prevensjon og seksualrådgivning er så viktig. Flere fakta om abort og ratene for de senere år finnes her.

Det er viktig å ha klart for seg hvorfor vi vil ha lave tall for tenåringsgraviditeter. Det er fordi at jenter i denne alderen skal ha et reelt valg. De fleste vil ikke bli med barn fordi de har andre prioriteringer i denne delen av livet, som for eksempel å jobbe eller ta seg utdannelse. Ønsket om lave tall springer ikke ut av et ønske om at barn under 18 år skal være kyske. Man kan hevde at det nettopp er bevisstgjøringen om at unge er seksuelle som gjør at vi har den holdningen til seksualopplysning og prevensjon som vi har, som igjen har ledet til at tenårings- graviditetene er få.

Det er fristende å trekke en parallell her. Kanskje åpenhet og fordomsfrihet om seksuelle relasjoner med barn en dag vil lede til at seksuelt misbruk av barn så og si forsvinner (eller i det minste blir et marginalt problem). For det er ikke slik mange frykter, at fordomsfrihet gjør at det blir villere tilstander og mer umoral.

Dessverre er holdningen til tenåringer som virkelig gjennomfører et svangerskap ikke bra. Her dukker samfunnets grunnleggende barnesyn frem igjen. Dette var å lese i 1978:

Aftenposten, 20 april 1978 :

Undersøkelser viser at man blant gravide tenåringer finner en forbausende høy forekomst av depresjoner. Mødre under atten år viser en betydelig hyppighet av alvorlige selvmordsforsøk.

Unge mødres evne til fullgod omsorg for barnet kan i mange tilfelle være dårlig utviklet. Følelsesmessig ustadighet og umodenhet kan i en del tilfelle føre til et dårlig forhold til barnet. For eksempel kan dette gi seg utslag i vanskjøtsel av barnet og manglende interesse for dets fysiske og psykiske tilstand.

Ikke sjelden plages moren av en betydelig følelse av utilstrekkelighet. I enkelte tilfeller kan dette føre til impulspregede, desperate handlinger, for eksempel mishandling av barnet.

Tidlige ekteskap viser større tendens til oppløsning enn ekteskap inngått i mer moden alder. Med svak almen- og yrkesutdannelse vil mange kvinner få tildels store vanskeligheter med å skaffe seg arbeid, med de sosiale følger dette får.

Hvor saklige er undersøkelsene det her refereres til? Er de farget av den voldsomme stigmatiseringen som mødre som fødde barn utenfor ekteskapet ble utsatt for helt opp til vår tid? Rent umiddelbart kan man undres over det faktum at en person som biologisk er i stand til å reprodusere seg ikke er mentalt forbered på å ta hånd om et barn. Har dette sammenheng med barnesyn, at vi lever i et samfunn som behandler alle unge som umodne. 'Barn må få lov til å være barn' heter det jo.

Barn av unge mødre påståes å få lettere astma (se her) og er mer voldsutsatte (se her). Unge mødrene har visst også en økt risiko for å få livmorhalskreft (se her).

La oss nå se på det andre aspektet ved seksualkunnskap, hva vi kan kalle kjærlighetskunnskap. Dette er kunnskap om hva vi skal forbinde med seksualitet, hvilke holdninger vi skal ha til egen og andres seksualitet, hvordan man oppfører seg seksuelt og lærer å ta hensyn til en seksualpartner.

For å sette tilegnelsen av slik kunnskap i perspektiv, er det nødvendig først å se på hva som går for å være seksualundervisning for barn og unge. Statens helsetilsyn har laget en katalog til bruk i undervisningen av barn og ungdom om samliv, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer (SOS). Under avsnittet «Tips til undervisere» står dette å lese:

Greit å vite om ungdom og seksualitet

• Ungdom legger hovedvekt på følelser og mindre på sex. Kyss og kos er viktigere enn samleie. Kjærlighet og hvordan man skal få et godt forhold til den man er forelsket i, er noe av det ungdom er aller mest opptatt av.

• Ungdoms behov for kunnskap er relatert til deres kjønn og alder. Dette er det viktig å ta hensyn til når du underviser i samliv og seksualitet. 13-åringer er opptatt av helt andre spørsmål enn 17-åringer. Gutter har et annet behov for kunnskap og snakker om seksualitet på andre måter enn jenter.

• Gjennomsnittlig seksuell debutalder er ca. 17 år for jenter og ca. 18 år for gutter, dvs. at mange av dem du underviser fortsatt bare er opptatt av forelskelse og seksuell lek. Noen kan ha debutert seksuelt. Mange kommer ikke til å ha sex på flere år fremover.

• Både gutter og jenter trenger trening i konkrete handlingsstrategier i seksuelle situasjoner. Undersøkelser viser for eksempel at de kan la seg presse, både til sex de i utgangspunktet ikke har lyst til, og sex uten beskyttelse.

Videre kan vi lese:

God undervisning om samliv og seksualitet

• Gis med varme og humor.

• Har en bred og positiv tilnærming til samliv og seksualitet som legger vekt på følelser og relasjoner.

• Formidler konkret kunnskap om kroppsutvikling, seksuell lek, samleie, prevensjonsbruk etc.

• Legger hovedvekt på trening i sosial mestring, dvs. selvtillit og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner, spesielt det å gi klare signaler og tolke signaler fra andre i en erotisk situasjon.

• Er skreddersydd til ungdommenes kjønn, alder og kulturelle ståsted – dvs. tar utgangspunkt i deres særegne erfaringsverdener.

• Respekterer ungdoms behov for privatliv og anonymitet. Bør ikke gis av voksne som står ungdommene for nær.

• Støtter opp om ungdoms rett til å sette grenser og utsette seksuell debut til de selv opplever at de er modne for det.

• Skjer i dialog med ungdom – underviser lytter til og diskuterer ungdoms erfaringer, snakker med og ikke til dem.

Det er noe vidløftig og nedlatende ved disse punktene. Det er omtrent som om Statens helsetilsyn skulle lage en bruksanvisning i det å puste. Like bak lurer alltid en formaning om hvordan seksualiteten skal være. Det ligger en skjult agenda for seksualitet her. Kyss og kos (avholdenhet) sies å være viktigere. Mange kommer ikke til å ha sex på flere år fremover, og det er jo betryggende, for seksualkunnskap er jo bare teori allikevel, eller hva? Og det er viktig at undervisningen skjer i dialog med ungdom (selvfølgelig), at man snakker med dem og ikke til dem. Det hevdes også at seksualkunnskap ikke bør gis av voksne som står ungdommen for nær, men hva annet er seksualkunnskap enn opplæring i nærhet?

De fleste vil minnes med skrekk den seksualkunnskapen man fikk på skolen, hvordan en brydd lærer sto foran klassen og skulle si noe om "det fineste i hele livet", som var så fint at vedkommende helst ville bli ferdig med temaet så fort som mulig. Så satte man i gang en film. Eller man minnes Den store samtalen med mamma eller pappa, samtalen som var så stor at man aldri mer hørte om temaet.

En grunn til at det offentlige i vårt velregulerte samfunn beskjeftiger seg med seksualkunnskap, er det dype ubehaget mange foreldre føler når de skal snakke med barna sine om disse tingene. De vil helst unngå temaet. Seksualitet er et ikke-tema mellom barn og voksne. Det finnes to grupper i samfunnet som ikke har sex, og det er dine foreldre og det er dine barn. Ideen om aseksualitet i familien farger hele vår forestilling om hva som er normalt. Mange foreldre gjør derfor alt for å skjule sine samleier. Om en datter skulle ta mamma på fersken, pustende og stønnende, med lyder som om det dreide seg om smerter, så vil opplevelsen kunne være så sjokkerende at den aldri blir glemt. Opplevelsen vil ikke bare farge datterens syn på sin mor (det at moren fant seg i 'smertene' og nedverdiget seg på denne måten), men også ha avgjørende betydning for hvor åpen datteren senere blir overfor egne barn. Datteren vil ikke at hennes barn skal få oppleve noe liknende.

Hvorfor blir seksuelle handlinger så sjokkerende og fremmedgjørende? Det må komme av en manglende forståelse av hva seksualakten dreier seg om. Man står på utsiden og ser på noe man ikke vet hva er. Hvorfor er mamma og pappa så rare? Det er klart at dette kan produsere frykt, i særdeleshet når barnet merker at de voksne viker unna og ikke vil snakke om det. Voksne kultiverer det fremmede ved seksualiteten, og dermed blir den noe farlig og forbudt.

Seksualkunnskap kan være noe så enkelt som dette: å lære at det finnes en forbindelse mellom de klemmene og kyssene mamma og pappa gir hverandre i stuen, og de lydene som senere kommer fra soverommet. En slik seksualkunnskap kan ikke overlates til det offentlige. Den grunnleggende holdningen til seksualitet og nærhet lærte du av dem som sto deg nærmest i dine første år. Seksualakten er en naturlig fortsettelse av at mennesker har lyst og er glade i hverandre. Dette må ikke skjules, det er tvertimot det vesentligste i all seksualkunnskap. Uten å forstå dette kan du ikke fungere seksuelt sammen med andre. Likevel er nettopp slik kunnskap det aller vanskeligste å formidle i vår kultur. Det har ikke bare å gjøre med tabuet omkring incest, eller hysteriet omkring seksuelt misbruk av barn, men hele vår grunnleggende forestilling om at barn skal være 'uskyldige' og 'uvitende' og at denne tilstanden skal vare ved. Helst skal tilstanden vare ved til barnet har blitt 18 år og foreldrene ikke lenger trenger å ha noe formelt ansvar for dets seksualitet. Det er ikke uten grunn at begrepet 'barn' ofte er knyttet til myndighetsalderen.

Det finnes en enkel test på hvor harmonisk man er seksuelt, og den går ut på å klargjøre hvor fortrolig man er med (eller i hvilken grad man aksepterer) foreldrenes seksualitet. Hvis de første opplevelsene av den seksuelle akten var sjokkerende og fremmedgjørende, så er dette den beste indikasjonen på at man aldri fikk seksualkunnskap. Det handler om å koble sammen de seksuelle handlingene med deres følelsesmessige innhold. Hvis man ikke har lært dette, vil man være fremmedgjort i møtet med egen og andres seksualitet. Denne fremmedgjøringen kan gi seg uttrykk i en avhengighet til pornografi, at man så og si blir en tilskuer til seksualiteten. Det kan være en av årsakene til seksuelt misbruk, det at man ikke forstår sammenhengen mellom det emosjonelle og det fysiske i seksuelle handlinger, at man er uvitende om (eller likegyldig til) hvordan andre oppfatter det man gjør. Seksualkunnskap handler jo nettopp om dette, om hvordan man lærer å oppføre seg seksuelt, om hvordan man lærer å ta hensyn til en partner. Om man fremmedgjør seksualiteten, så lager man frykt. Frykt vil kunne generere forakt, både for egne og andres seksuelle handlinger.

Når faglitteraturen skal redegjøre for hvordan barn lærer om seksualitet, er det to metoder som går igjen: pornografi og seksuell eksperimentering med jevnaldrende. Dette er å lese her:

NRSB, Seksuelle overgrep mot barn – utvalgte temaer, 2002 :

2.2 Normal seksualitet i skolealder/prepubertet (7–11/12 år)

I en ny svensk undersøkelse ble 269 elever i siste klasse i videregående skole spurt om deres seksuelle erfaringer før puberteten (Larsson 2000). Den vanligste aktiviteten var undersøkelse og stimulering av egne kjønnsorganer. 83 % svarte at de hadde en form for seksuell erfaring ved at de hadde tatt på kjønnsorganene sine, og 82 % hadde deltatt i seksuelle aktiviteter med en eller flere venner. Felles aktiviteter handlet for det meste om kyss og klem, prat om sex og å se på og undersøke andres kjønnsorganer. For gutter fra 11-årsalderen var det ganske vanlig å se på pornografiske filmer eller blader sammen med andre gutter.

2.3 Normal seksualitet i pubertetsalder/tidlig ungdom (12/13–15/16 år)

Seksuell aktivitet begrenser seg vanligvis til masturbering, sannsynligvis mest hos guttene, iblant i fellesskap. Mange er opptatt av kropp og utseende. En del viser nysgjerrighet i forhold til pornografi. Tegneserier med mer eller mindre eksplisitte seksuelle tema er på moten. Ungdommer henter informasjon om sex fra blader, Internett og fjernsynskanaler. Ofte gir disse mediene et vrengebilde av et sunt og normalt kjønnsliv.

Om man lærer å ta hensyn til en seksualpartner ved å se på porno, er heller tvilsomt. Å kunne onanere, og ha et avslappet forhold til onani, er viktig når det gjelder å ha et bevisst forhold til egen kropp og egne seksuelle behov, men er knapt en måte å lære å fungere seksuelt sammen med andre. Hva man lærer av jevnaldrende når det gjelder seksualitet, er et heller åpent spørsmål. Man kan stille spørsmålstegn ved om man lærer så mye av dem som har like lite kunnskap som én selv. Det kan lede til mange uheldige erfaringer når man prøver og feiler. Problemet er at jevnaldrende som regel ikke tar ansvar for hverandre. Dette kan lede til mye forvirring. Men at man skal få lov til å omgås, sosialiseres og utvikle seksuelle forhold til jevnaldrende før og under puberteten, er naturligvis viktig. Skal det fungere som god opplæring, bør voksne være involvert på en passende måte. Hva som er 'passende' er det ikke mulig å si noe generelt om. Ulike unge har ulike behov. Men en ting er sikkert: ens første seksuelle erfaringer må aldri skje i en atmosfære av hemmeligholdelse overfor voksne, for da har man lært at seksualiteten er skamfull.

Dette nettstedet skal ikke gi råd om hvordan man konkret gir seksualkunnskap, fordi enhver slik beskrivelse får noe nedlatende over seg. Det er omtrent som å lage en bok om å sykle eller spise med kniv og gaffel. Seksualitet læres i praksis, sammen med andre, fordi seksualitet er praksis og samhandling med andre. Kunnskapen tilegnes ved interaksjon og fellesskap. Jo fortere man kommer i gang med dette, jo større er sannsynligheten for at man vil få en god seksualitet og fungere vel sammen med andre. Heldige er de som har fordomsfrie foreldre som ikke er redde for å ta opp temaet, og som gjør det på en naturlig måte som ikke er pinlig og fremmedgjørende. Seksualkunnskap kommer alltid fra de eldre, fra de som allerede vet og har kunnskap og kan være forbilder. I dag er forbildet voksenpornografien, men gitt voksenpornografiens natur er dette en svært dårlig måte å lære om sex. Dessverre har hysteriet omkring incest og seksuelt misbruk gjort at mange voksne i dag er redde for å være naturlige og åpne om seksualitet med barn, være nakne sammen med dem og vise at seksualitet er noe positivt. Hvilken effekt dette etterhvert vil ha på den seksuelle sunnheten i samfunnet kan man bare undre på. Når dagens barnesyn en gang vil bli vurdert, vil nettopp dette aspektet, at voksne ikke kunne være åpne med barn om seksualitet, fremstå som det mest gale.

Seksualitet er en sosialiseringsprosess. Vi lærer å ta hensyn til og dekke andres behov ved samhandling. Vår seksuelle identitet utvikles de første årene av vårt liv ut i fra de erfaringene vi gjør sammen med andre. En seksualitet som ikke eksisterer i forståelse med andre er anti-sosial. En slik seksualitet er preget av forakt for egne og andres behov. Da blir egoisme og en manglende evne til å sette seg inn i andres behov dominerende. Det er derfor viktig å ha god seksualkunnskap fordi dette er en forutsetning for at man skal fungere godt i et samfunn med andre. For at vi skal få god seksualkunnskap må temaet seksualitet ikke være et tabu mellom voksne og barn. Spørsmålene som alltid må bli stilt er disse: Hvilke holdninger til seksualitet er det voksne formidler til barn? På hvilken måte får barn lov til å være seksuelle individer? Svarene på disse spørsmålene ligger i samfunnets barnesyn.