Barnesyn
Det er når voksne skal snakke med barn om seksualitet,
at den grunnleggende holdningen til barn trer frem. Da kan man ikke
lenger skjule eller bortforklare det barnesynet man har.
Det finnes to sider ved seksualkunnskap. Det er hva vi
kan kalle den medisinske kunnskapen, dvs. hva som skjer med kroppen
i puberteten, anatomi, hvordan man forhindrer svangerskap, hvilke
prevensjonsmidler som finnes, osv. Slik kunnskap er best formidlet
av spesialister som sykepleiere og helsepersonell, men kan også
gjøres av en lærer på skolen. Denne kunnskapen er ganske objektiv og
har med de ytre omstendighetene omkring seksualitet.
Og så finnes den siden av seksualkunnskap som har med
det mellom-menneskelige å gjøre, hva vi kan kalle
kjærlighetskunnskap. Tilegnelsen av slik kunnskap skjer ikke i
klasserommet eller hos legen. Denne kunnskapen handler om hvordan
man blir en god seksualpartner, hvordan man skal oppfører seg i
seksuelle situasjoner, hvilke hensyn man må ta. Denne kunnskapen får
barn først og fremst formidlet gjennom de holdningene til
seksualitet som finnes i samfunnet og den praksis som foreldre og
andre voksne viser. Det dreier seg om alt det usagte omkring
seksualitet, men som barn oppfatter og blir formet av.
I dag vil de fleste si at den medisinske
seksualkunnskapen ikke har noe med politikk å gjøre. Men inntil
nylig var det slett ikke sånn. Sverige hadde frem til 1938 en lov
som faktisk forbød prevesjonsopplysning, se her.
Jeg har ikke klart å finne en tilsvarende lov i Norge, men faktum er
at abort først ble lovlig i Norge i 1964. I 1978 fikk kvinner rett
til selvbestemt abort. Det var i 60- og 70-årene at
seksualrådgivning og prevensjon ble et tema. En politisk radikal
lege-gruppe startet i 1971 Klinikk for seksuell
opplysning (som i dag heter Sex og Samfunn). Les mer om bakgrunnen her.
Det ble ført en heftig debatt om abort og prevensjon i
1978. Under tittelen "Følelseladet oppgjør om prevensjon, sex og
moral" skrev Aftenposten:
Aftenposten, 26 mai 1978 :
Det utviklet
seg til en meget følelsesladet debatt i Stortinget igår da man
drøftet svangerskapsforebyggende tiltak. Forskjellige syn på
seksualitet og moral gjorde seg gjeldende. Debatten ble i høy grad
et oppgjør mellom Kristelig Folkeparti og de andre partiene om
hvordan man kan forhindre uønsket svangerskap og kjønnssykdommer.
Det ble bevilget ialt fem millioner kroner til hjelpetiltak for
vanskeligstillede gravide mødre og til opplysning om
prevensjon.
Kristelig Folkeparti måtte spesielt tåle kritikk
fordi partiet ikke fullt ut støtter en kampanje for bruk av kondom.
Kristelig Folkepartis Odd With, som også er formann i
sosialkomitéen, begrunnet partiets syn slik: — Ofte opprettes det
løse seksuelle kontakter under alkoholpåvirkning eller fordi de unge
er dårlig motivert for å anvende prevensjon. Blant annet derfor
stiller Kristelig Folkeparti seg skeptisk til gratis
prevensjonsmidler og til en kampanje for bruk av kondom. Man skal
ikke se bort fra at mange vil oppfatte dette som oppfordring til
utukt eller seksuelt samkvem.
Christian Erlandsen (h) påpekte
at kondom er et gunstig prevensjonsmiddel fordi det også beskytter
mot kjønnssykdommer. Han syntes Kristelig Folkeparti godt kunne
støtte en slik kampanje (...)
Hanna Kvanmo (sv) foreslo at
alle kommunale helsesentre skulle pålegges å utdele gratis
prevensjonsmidler til alle som ønsker det. Hun ga ros til Kristelig
Folkeparti for at det efterhvert har erkjent at seksuell aktivitet
foregår både i og utenfor ekteskapet, og ofte fører til uønskede
svangerskap. (...)
Sissel Rønbeck (a) sa at til tross for
demonutdrivelse kan vi likevel glede oss over at mørkets makter er
på retur. — Større åpenhet og ærlighet om seksuallivet vil også rive
vekk mye av grunnen under pornoindustriens åpenbare spekulasjon i
uvitenhet og usikkerhet om seksuallivet, mente hun. Sissel Rønbeck
sa at kvinner ikke lenger er mindreverdige fordi de har hatt et
aktivt seksualliv. (...)
Eli Kristiansen (kr.f.) mente at
Regjeringens lovforslag om fri abort vil komme til å øke
seksualpresset på kvinnen. Det er å svikte de unge om det ensidig
blir pekt på bruk av prevensjon som løsning på det press de er
utsatt for. Særlig de unge blir utsatt for et sterkt press fra en
underholdningsindustri som fremstiller evnen til seksuelle
erobringer som nødvendig for å bli godtatt og vellykket, sa
hun.
Haldis Havrøy (a) fremholdt at kjærligheten hverken er
skitten eller umoralsk. Det blir den først i det øyeblikk vi selv
løper opp på mørkeloftet og gjemmer vår kjærlighetsopplevelse i skam
— for deretter å rette pekefingeren mot andre i hellig vrede over
deres umoral.
I dag er det innlysende hvorfor vi skal bruke kondom og
andre prevensjonsmidler. Det er holdningen i det siste
debattinnlegget ovenfor som viser hvorfor Norge i dag har en av de
laveste svangerskaps- og abortrater for de mellom 15 og 19 år i
verden. Vi kan takke fremsyntheten og fordomsfriheten som ble utvist
av det offentlige i slutten av 70-årene for dette.
Det siste er at Helsedepartementet i år (2006) innførte
en fast bidragssats på 100 kroner for dekning av utgifter til
p-piller for jenter mellom 16 og 19 år, se her.
UNICEF publiserte en rapport
i 2001 kalt 'A league table of teenage births in rich nations'.
Norge ligger lavt på statistikken for fødsler og aborter hos
tenåringer, se tabellen nedenfor.
Figur 13, A league table of
teenage births in rich nations, UNICEF, 2001
Det er interessant å sammenligne de norske ratene med
ratene i Storbritannia og USA, moralismens høyborger, land med en
helt annen holdning til seksualopplysning og prevensjon for unge.
Det ble ikke slik mange hadde fryktet, at rett til fri
abort ledet til at mange flere tok abort. Abort er en ubehagelig
opplevelse som de aller fleste jenter vil unngå, og nettopp dette er
grunnen til hvorfor prevensjon og seksualrådgivning er så viktig.
Flere fakta om abort og ratene for de senere år finnes her.
Det er viktig å ha klart for seg hvorfor vi vil
ha lave tall for tenåringsgraviditeter. Det er fordi at jenter i
denne alderen skal ha et reelt valg. De fleste vil ikke bli med barn
fordi de har andre prioriteringer i denne delen av livet, som for
eksempel å jobbe eller ta seg utdannelse. Ønsket om lave tall
springer ikke ut av et ønske om at barn under 18 år skal være
kyske. Man kan hevde at det nettopp er bevisstgjøringen om at unge
er seksuelle som gjør at vi har den holdningen til seksualopplysning
og prevensjon som vi har, som igjen har ledet til at tenårings-
graviditetene er få.
Det er fristende å trekke en parallell her. Kanskje
åpenhet og fordomsfrihet om seksuelle relasjoner med barn en dag vil
lede til at seksuelt misbruk av barn så og si forsvinner (eller i
det minste blir et marginalt problem). For det er ikke slik mange
frykter, at fordomsfrihet gjør at det blir villere tilstander og mer
umoral.
Dessverre er holdningen til tenåringer som virkelig
gjennomfører et svangerskap ikke bra. Her dukker samfunnets
grunnleggende barnesyn frem igjen. Dette var å lese i 1978:
Aftenposten, 20 april 1978 :
Undersøkelser
viser at man blant gravide tenåringer finner en forbausende høy
forekomst av depresjoner. Mødre under atten år viser en betydelig
hyppighet av alvorlige selvmordsforsøk.
Unge mødres evne til
fullgod omsorg for barnet kan i mange tilfelle være dårlig utviklet.
Følelsesmessig ustadighet og umodenhet kan i en del tilfelle føre
til et dårlig forhold til barnet. For eksempel kan dette gi seg
utslag i vanskjøtsel av barnet og manglende interesse for dets
fysiske og psykiske tilstand.
Ikke sjelden plages moren av en
betydelig følelse av utilstrekkelighet. I enkelte tilfeller kan
dette føre til impulspregede, desperate handlinger, for eksempel
mishandling av barnet.
Tidlige ekteskap viser større tendens
til oppløsning enn ekteskap inngått i mer moden alder. Med svak
almen- og yrkesutdannelse vil mange kvinner få tildels store
vanskeligheter med å skaffe seg arbeid, med de sosiale følger dette
får.
Hvor saklige er undersøkelsene det her refereres til? Er
de farget av den voldsomme stigmatiseringen som mødre som fødde barn
utenfor ekteskapet ble utsatt for helt opp til vår tid? Rent
umiddelbart kan man undres over det faktum at en person som
biologisk er i stand til å reprodusere seg ikke er mentalt forbered
på å ta hånd om et barn. Har dette sammenheng med barnesyn, at vi
lever i et samfunn som behandler alle unge som umodne. 'Barn må få
lov til å være barn' heter det jo.
Barn av unge mødre påståes å få lettere astma (se her)
og er mer voldsutsatte (se her). Unge
mødrene har visst også en økt risiko for å få livmorhalskreft (se her).
La oss nå se på det andre aspektet ved seksualkunnskap,
hva vi kan kalle kjærlighetskunnskap. Dette er kunnskap om hva vi
skal forbinde med seksualitet, hvilke holdninger vi skal ha til egen
og andres seksualitet, hvordan man oppfører seg seksuelt og lærer å
ta hensyn til en seksualpartner.
For å sette tilegnelsen av slik kunnskap i perspektiv,
er det nødvendig først å se på hva som går for å være
seksualundervisning for barn og unge. Statens helsetilsyn har laget
en katalog
til bruk i undervisningen av barn og ungdom om samliv, seksualitet,
prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer (SOS). Under avsnittet
«Tips til undervisere» står dette å lese:
Greit å vite om ungdom og seksualitet
•
Ungdom legger hovedvekt på følelser og mindre på sex. Kyss og kos er
viktigere enn samleie. Kjærlighet og hvordan man skal få et godt
forhold til den man er forelsket i, er noe av det ungdom er aller
mest opptatt av.
• Ungdoms behov for kunnskap er relatert til
deres kjønn og alder. Dette er det viktig å ta hensyn til når du
underviser i samliv og seksualitet. 13-åringer er opptatt av helt
andre spørsmål enn 17-åringer. Gutter har et annet behov for
kunnskap og snakker om seksualitet på andre måter enn
jenter.
• Gjennomsnittlig seksuell debutalder er ca. 17 år
for jenter og ca. 18 år for gutter, dvs. at mange av dem du
underviser fortsatt bare er opptatt av forelskelse og seksuell lek.
Noen kan ha debutert seksuelt. Mange kommer ikke til å ha sex på
flere år fremover.
• Både gutter og jenter trenger trening i
konkrete handlingsstrategier i seksuelle situasjoner. Undersøkelser
viser for eksempel at de kan la seg presse, både til sex de i
utgangspunktet ikke har lyst til, og sex uten beskyttelse.
Videre kan vi lese:
God undervisning om samliv og
seksualitet
• Gis med varme og humor.
• Har en
bred og positiv tilnærming til samliv og seksualitet som legger vekt
på følelser og relasjoner.
• Formidler konkret kunnskap om
kroppsutvikling, seksuell lek, samleie, prevensjonsbruk
etc.
• Legger hovedvekt på trening i sosial mestring, dvs.
selvtillit og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner, spesielt
det å gi klare signaler og tolke signaler fra andre i en erotisk
situasjon.
• Er skreddersydd til ungdommenes kjønn, alder og
kulturelle ståsted – dvs. tar utgangspunkt i deres særegne
erfaringsverdener.
• Respekterer ungdoms behov for privatliv
og anonymitet. Bør ikke gis av voksne som står ungdommene for
nær.
• Støtter opp om ungdoms rett til å sette grenser og
utsette seksuell debut til de selv opplever at de er modne for
det.
• Skjer i dialog med ungdom – underviser lytter til og
diskuterer ungdoms erfaringer, snakker med og ikke til dem.
Det er noe vidløftig og nedlatende ved disse punktene.
Det er omtrent som om Statens helsetilsyn skulle lage en
bruksanvisning i det å puste. Like bak lurer alltid en formaning om
hvordan seksualiteten skal være. Det ligger en skjult agenda for
seksualitet her. Kyss og kos (avholdenhet) sies å være viktigere. Mange
kommer ikke til å ha sex på flere år fremover, og det er jo
betryggende, for seksualkunnskap er jo bare teori allikevel, eller
hva? Og det er viktig at undervisningen skjer i dialog med ungdom
(selvfølgelig), at man snakker med dem og ikke til dem. Det hevdes
også at seksualkunnskap ikke bør gis av voksne som står ungdommen
for nær, men hva annet er seksualkunnskap enn opplæring i nærhet?
De fleste vil minnes med skrekk den seksualkunnskapen
man fikk på skolen, hvordan en brydd lærer sto foran klassen og
skulle si noe om "det fineste i hele livet", som var så fint at
vedkommende helst ville bli ferdig med temaet så fort som mulig. Så
satte man i gang en film. Eller man minnes Den store samtalen med
mamma eller pappa, samtalen som var så stor at man aldri mer hørte
om temaet.
En grunn til at det offentlige i vårt velregulerte
samfunn beskjeftiger seg med seksualkunnskap, er det dype ubehaget
mange foreldre føler når de skal snakke med barna sine om disse
tingene. De vil helst unngå temaet. Seksualitet er et ikke-tema
mellom barn og voksne. Det finnes to grupper i samfunnet som ikke
har sex, og det er dine foreldre og det er dine barn. Ideen om
aseksualitet i familien farger hele vår forestilling om hva som er
normalt. Mange foreldre gjør derfor alt for å skjule sine samleier.
Om en datter skulle ta mamma på fersken, pustende og stønnende, med
lyder som om det dreide seg om smerter, så vil opplevelsen kunne
være så sjokkerende at den aldri blir glemt. Opplevelsen vil ikke
bare farge datterens syn på sin mor (det at moren fant seg i
'smertene' og nedverdiget seg på denne måten), men også ha
avgjørende betydning for hvor åpen datteren senere blir overfor egne
barn. Datteren vil ikke at hennes barn skal få oppleve noe liknende.
Hvorfor blir seksuelle handlinger så sjokkerende og
fremmedgjørende? Det må komme av en manglende forståelse av hva
seksualakten dreier seg om. Man står på utsiden og ser på noe man
ikke vet hva er. Hvorfor er mamma og pappa så rare? Det er klart at
dette kan produsere frykt, i særdeleshet når barnet merker at de
voksne viker unna og ikke vil snakke om det. Voksne kultiverer det
fremmede ved seksualiteten, og dermed blir den noe farlig og forbudt.
Seksualkunnskap kan være noe så enkelt som dette: å lære
at det finnes en forbindelse mellom de klemmene og kyssene mamma og
pappa gir hverandre i stuen, og de lydene som senere kommer fra
soverommet. En slik seksualkunnskap kan ikke overlates til det
offentlige. Den grunnleggende holdningen til seksualitet og nærhet
lærte du av dem som sto deg nærmest i dine første år. Seksualakten
er en naturlig fortsettelse av at mennesker har lyst og er glade i
hverandre. Dette må ikke skjules, det er tvertimot det vesentligste i
all seksualkunnskap. Uten å forstå dette kan du ikke fungere
seksuelt sammen med andre. Likevel er nettopp slik kunnskap det
aller vanskeligste å formidle i vår kultur. Det har ikke bare å
gjøre med tabuet omkring incest, eller hysteriet omkring seksuelt
misbruk av barn, men hele vår grunnleggende forestilling om at barn
skal være 'uskyldige' og 'uvitende' og at denne tilstanden skal vare
ved. Helst skal tilstanden vare ved til barnet har blitt 18 år og
foreldrene ikke lenger trenger å ha noe formelt ansvar for dets
seksualitet. Det er ikke uten grunn at begrepet 'barn' ofte er
knyttet til myndighetsalderen.
Det finnes en enkel test på hvor harmonisk man er
seksuelt, og den går ut på å klargjøre hvor fortrolig man er med
(eller i hvilken grad man aksepterer) foreldrenes seksualitet. Hvis
de første opplevelsene av den seksuelle akten var sjokkerende og
fremmedgjørende, så er dette den beste indikasjonen på at man aldri
fikk seksualkunnskap. Det handler om å koble sammen de seksuelle
handlingene med deres følelsesmessige innhold. Hvis man ikke har
lært dette, vil man være fremmedgjort i møtet med egen og andres
seksualitet. Denne fremmedgjøringen kan gi seg uttrykk i en
avhengighet til pornografi, at man så og si blir en tilskuer til
seksualiteten. Det kan være en av årsakene til seksuelt misbruk, det
at man ikke forstår sammenhengen mellom det emosjonelle og det
fysiske i seksuelle handlinger, at man er uvitende om (eller
likegyldig til) hvordan andre oppfatter det man gjør.
Seksualkunnskap handler jo nettopp om dette, om hvordan man lærer å
oppføre seg seksuelt, om hvordan man lærer å ta hensyn til en
partner. Om man fremmedgjør seksualiteten, så lager man frykt. Frykt
vil kunne generere forakt, både for egne og andres seksuelle
handlinger.
Når faglitteraturen skal redegjøre for hvordan barn
lærer om seksualitet, er det to metoder som går igjen: pornografi og
seksuell eksperimentering med jevnaldrende. Dette er å lese her:
NRSB, Seksuelle overgrep mot barn – utvalgte temaer,
2002 :
2.2 Normal seksualitet i skolealder/prepubertet
(7–11/12 år)
I en ny svensk undersøkelse ble 269 elever i
siste klasse i videregående skole spurt om deres seksuelle
erfaringer før puberteten (Larsson 2000). Den vanligste aktiviteten
var undersøkelse og stimulering av egne kjønnsorganer. 83 % svarte
at de hadde en form for seksuell erfaring ved at de hadde tatt på
kjønnsorganene sine, og 82 % hadde deltatt i seksuelle aktiviteter
med en eller flere venner. Felles aktiviteter handlet for det meste
om kyss og klem, prat om sex og å se på og undersøke andres
kjønnsorganer. For gutter fra 11-årsalderen var det ganske vanlig å
se på pornografiske filmer eller blader sammen med andre
gutter.
2.3 Normal seksualitet i pubertetsalder/tidlig
ungdom (12/13–15/16 år)
Seksuell aktivitet begrenser seg
vanligvis til masturbering, sannsynligvis mest hos guttene, iblant i
fellesskap. Mange er opptatt av kropp og utseende. En del viser
nysgjerrighet i forhold til pornografi. Tegneserier med mer eller
mindre eksplisitte seksuelle tema er på moten. Ungdommer henter
informasjon om sex fra blader, Internett og fjernsynskanaler. Ofte
gir disse mediene et vrengebilde av et sunt og normalt kjønnsliv.
Om man lærer å ta hensyn til en seksualpartner ved å se
på porno, er heller tvilsomt. Å kunne onanere, og ha et avslappet
forhold til onani, er viktig når det gjelder å ha et bevisst forhold
til egen kropp og egne seksuelle behov, men er knapt en måte å lære
å fungere seksuelt sammen med andre. Hva man lærer av jevnaldrende
når det gjelder seksualitet, er et heller åpent spørsmål. Man kan
stille spørsmålstegn ved om man lærer så mye av dem som har like
lite kunnskap som én selv. Det kan lede til mange uheldige
erfaringer når man prøver og feiler. Problemet er at jevnaldrende
som regel ikke tar ansvar for hverandre. Dette kan lede til mye
forvirring. Men at man skal få lov til å omgås, sosialiseres og
utvikle seksuelle forhold til jevnaldrende før og under puberteten,
er naturligvis viktig. Skal det fungere som god opplæring, bør
voksne være involvert på en passende måte. Hva som er 'passende' er
det ikke mulig å si noe generelt om. Ulike unge har ulike behov. Men
en ting er sikkert: ens første seksuelle erfaringer må aldri skje i
en atmosfære av hemmeligholdelse overfor voksne, for da har man lært
at seksualiteten er skamfull.
Dette nettstedet skal ikke gi råd om hvordan man konkret
gir seksualkunnskap, fordi enhver slik beskrivelse får noe
nedlatende over seg. Det er omtrent som å lage en bok om å
sykle eller spise med kniv og gaffel. Seksualitet læres i praksis,
sammen med andre, fordi seksualitet er praksis og samhandling
med andre. Kunnskapen tilegnes ved interaksjon og fellesskap. Jo
fortere man kommer i gang med dette, jo større er sannsynligheten
for at man vil få en god seksualitet og fungere vel sammen med
andre. Heldige er de som har fordomsfrie foreldre som ikke er redde
for å ta opp temaet, og som gjør det på en naturlig måte som ikke er
pinlig og fremmedgjørende. Seksualkunnskap kommer alltid fra de
eldre, fra de som allerede vet og har kunnskap og kan være forbilder. I dag er
forbildet voksenpornografien, men gitt voksenpornografiens natur er
dette en svært dårlig måte å lære om sex. Dessverre har hysteriet
omkring incest og seksuelt misbruk gjort at mange voksne i dag er
redde for å være naturlige og åpne om seksualitet med barn, være
nakne sammen med dem og vise at seksualitet er noe positivt. Hvilken
effekt dette etterhvert vil ha på den seksuelle sunnheten i
samfunnet kan man bare undre på. Når dagens barnesyn en gang vil bli
vurdert, vil nettopp dette aspektet, at voksne ikke kunne være åpne
med barn om seksualitet, fremstå som det mest gale.
Seksualitet er en sosialiseringsprosess. Vi lærer å ta
hensyn til og dekke andres behov ved samhandling. Vår seksuelle
identitet utvikles de første årene av vårt liv ut i fra de
erfaringene vi gjør sammen med andre. En seksualitet som ikke
eksisterer i forståelse med andre er anti-sosial. En slik
seksualitet er preget av forakt for egne og andres behov. Da blir
egoisme og en manglende evne til å sette seg inn i andres behov
dominerende. Det er derfor viktig å ha god seksualkunnskap fordi
dette er en forutsetning for at man skal fungere godt i et samfunn
med andre. For at vi skal få god seksualkunnskap må temaet
seksualitet ikke være et tabu mellom voksne og barn. Spørsmålene som
alltid må bli stilt er disse: Hvilke holdninger til seksualitet er
det voksne formidler til barn? På hvilken måte får barn lov til å
være seksuelle individer? Svarene på disse spørsmålene ligger i
samfunnets barnesyn.
|