Lewis Carroll, mannen som skrev Alice i Eventyrland

Lewis Carroll var et pseudonym for Charles Lutwidge Dodgson, mannen som skrev Alice-bøkene. Hvem var han?

Født i 1832 på den idylliske engelske landsbygda i Cheshire, sønn av en prest, ti søsken (syv søstre og tre brødre som holdt sammen hele livet), en religiøs og konservativ (men ikke streng) oppvekst, flink på skolen, allsidig. Han hadde tidlig et talent som komisk forfatter og gåtemaker for barn, skrev og illustrerte komiske pamfletter for sine søsken og senere for sine medstudenter, fulgte i sine fars fotspor og gikk på samme universitet (Christ Church i Oxford), utmerket seg i matematikk, ble teolog men aldri praktiserende prest, var en ivrig fotograf (teknikken var oppfunnet i 1827), fikk en stilling i Christ Church som matematikkforeleser, forble ugift, skrev barnebøker, levde og underviste i Oxford hele sitt liv til han døde i 1898.

Charles Dodgson hadde fire pasjoner: logikk/matematikk, fotografi, litteratur og unge jenter. Men de tre første pasjonene var (direkte og indirekte) bare til for den fjerde. Han var pedofil.

Denne mannen, med sine vide talenter, var akkurat like sammensatt og gåtefull som sine bøker. Det fantes en rekke motsetninger i hans liv og personlighet. Han var konservativ, men samtidig en banebryter i litteraturen. Han levde i et eksklusivt akademisk miljø (som den gang bare besto av menn), samtidig som han brukte all sin fritid på å bli venner med unge jenter gjennom brev og personlige bekjentskaper, om det så var døtrene til kolleger i det akademisk miljøet eller jenter han traff på feriesteder som Eastbourne. I sitt ytre var han svært opptatt av balanse, orden og kontroll, hadde alltid på seg et par grå bomulls-hansker, samtidig som han var fascinert av uorden, kaos, ordenes relative mening og det irrasjonelle. Han var religiøs, levde i det viktorianske England og ble etterhvert en moralist, samtidig som han fotograferte unge jenter nakne og skrev at jenter rundt tolv år var hans ideal for skjønnhet. Han skrev bøker om matematikk og kald og klar logikk, men også de mest surrealistiske tekstene som noen gang har vært laget. Han var en voksen og moden mann, men hadde beholdt mye av det unge i seg, og kunne forstå og respektere barn på en måte som de fleste voksne ikke kan.

Charles Dodgson må sikkert ha slitt med en rekke indre spenninger. Det er å anta at religiøst grubleri var nødvendig når de seksuelle lystene tok overhånd, slik det var alminnelig på den tid. Mange av holdningene til seksualitet har bedret seg i takt med at samfunnet har blitt sekularisert, men holdningen til pedofili og den oppleste sannheten at barn er kjønnsløse har ikke bedret seg siden 1800-tallet, snarere tvert imot. Hans interesse for logikk og behovet for å arbeide med matematiske problemer kunne også uttrykke et behov for å disiplinere seg mot farlige tanker. De var et middel til å unnslippe triste tanker når frustrasjonene og meningsløshetene kom sigende. Denne måten å kontrollere tanker og seksualitet var, og er, vanlig i vår kultur. Denne kanaliseringen av seksuelle behov vekk fra bevisstheten kunne skape makeløse kunstverk som Alice-bøkene, men også mange personlige tragedier. I det dypt konservative, stive og viktorianske England, som mer enn noe annet land i Europa har undertrykket seksualiteten hos barn og voksne, er Alice-bøkene et vitnesbyrd om opprør og menneskesinnets uavvendelige behov for frihet. Men det hører også med at engelskmenn alltid har hatt toleranse for originaler og originalitet. Uten også dette aspektet ville Alice-bøkene aldri vært trykket og mannen som skrev dem aldri blitt akseptert.

Siste side fra originalmanuskriptet
til Alice i Eventyrland
(hentet fra her)